top of page
  • Forfatterens bildeIrmelin Lundstad

Den siste healingen - 3 nøtter til askepott


På en ganske så grå lørdag kan store ting skje. Jeg så det ikke med en gang, det tok meg forbløffende lang tid å oppdage det helt opplagte. Det vi ser i andre ser vi også i oss selv, og det faktum at det også gjelder meg! Er det ikke rart?  


Den siste healingen

Det begynte med første nøtt, eller kanskje jeg kan si et lite mirakel? Noe helt nytt som hadde begynt å spire og som jeg hadde fått lov til å veilede mot. Det var langt i fra min fortjeneste, men ved å lytte til intuisjonen min med høy presisjon og kjærlighet ble resultatet det ønskelige. Jeg fulgte ikke oppskriften underveis, selv om jeg prøvde å se om jeg kunne finne den. Men det var jo nettopp oppskriften, kjærligheten til den kraftfulle intuisjonen som bor i oss alle, men som prøver å forsvinne i kravet om å gjøre ting på en måte som noen sier er rett. Intuisjonen er hjertets autensitet. Det finnes ingen over, og ingen ved siden.

 

Nøtt nummer to var tre mennesker rundt et bord litt senere på denne lørdagen. Skaperkraften lå i rommet som for oss var fantastiske å være i, men for de andre alt for mye. Jeg la merke til at rommet ble urolig, vi skapte bølger av urolighet som de fleste enset, og som de helt sikkert ikke ville forstå. De måtte vi nøytralisere, så vi tok tak, det var ingen rundt bordet som var uvesentlige, men den viktigste var hun som trodde hun bare var der og ikke hadde noe kraft. For det var i det hun koblet seg på at alle energiene la seg, støynivået og lyset i rommet droppet to hakk, ja faktisk helt fysisk. Det kom en lettelse i hele rommet, det var som luften gikk ut av oss. Rommet snakket lavere og vi kunne puste. Det var ikke før jeg kom hjem at jeg så meg selv. Den kraften jeg så i disse menneskene kunne jeg bare se fordi jeg også innehar den kraften. Virkelig? Det høres nok rart ut, men jeg er jo bare meg, men så skjønte jeg. Hvis jeg ser kraften til andre så betyr det at jeg har den selv.

 

Jeg glemte å si at jeg var egentlig syk denne dagen. Eller i healing som jeg velger å kalle det, og denne dagen var det healing. Energiene min ble holdt hele dagen frem til jeg kom hjem og alt ble stoppet så jeg kunne kjenne feberen herje i kroppen mens jeg hørte på musikk som skapte helt andre rytmer enn hva energien i kroppen skulle tilsi.  


Sent på kvelden kom den tredje nøtta, og jeg skjønte ikke mye da den dukket opp hjemme i min egen stue hvor det ikke var andre enn meg. Jeg ble ikke urolig, jeg ble helt rolig. Som om alle energiene i kroppen silte seg opp på en linje i alfabetisk rekkefølge. Ingen ting skurret og jeg falt inn i en dyp meditasjon. Natten var ikke over, det var ingen ting som fikk meg til å sove selv om kroppen var så sliten som den kunne være med mange netter uten mye søvn. Søvnen kom først da nøtt nummer tre ble helt klar for meg, jeg var ikke et offer for noe eller noen. Så klart jeg visste dette fra før, men denne visdommen kan alltid gi nye dybder, denne dybden hadde jeg ikke sett før. Men den lå helt tilbake til jeg var 3 måneder og som hadde blitt båret med meg hele livet, mye av tiden helt fremme i lyset. En ny kraft ble aktivert. Kraften i å være ansvarlig og omskape det som har vært til noe mer fruktbart. Jeg har også den i meg, det har vi alle.  


Det vil være en overdrivelse å si at natten ble fylt med dyp søvn og at jeg våknet uthvilt. Det var ikke sånn det var. Men jeg våknet med en klarhet og en helt sikkerhet på at jeg, som alle andre har en kraft til å heale meg selv. Enten med hjelp fra andre og troen på min egen kraft og skaperkraft, eller på andre måter som aktiveres når alt er synkront og i flyt. 

 

Siste innlegg

Se alle

Comentarios


bottom of page