Det var ordene jeg kanaliserte ned i det jeg holdt på å sovne inn.
"Jeg har ikke lenger lyst til å være den jeg trodde jeg var!"
Jeg ble plutselig lys våken og måtte skrive det ned. Da jeg først hadde gjort det fikk jeg ikke sove, hvorfor fikk jeg disse ordene og hvem var de til? Det har jeg gått og tenkt på i dag mens jeg har gått litt rundt meg selv i et veldig stille tempo. Jeg har vært stille en stund, men sånn er energiene om dagen. De er avventende, eller kanskje aller mest ventende? Jeg er ikke usikker på noe, jeg bare venter på et eller annet. Det ligger i energiene. De kollektive. Jeg vet flere har det som meg, kanskje du også kjenner på det nå om dagen? Da er det lurt å bare være ventende, undrende, lene deg litt tilbake, og se hva som kommer mot deg. Jeg tenker vi også skal være en motpol til alle de sinte og irriterte energiene som vi lever med om dagen.
Men så var det disse ordene jeg kanaliserte. Energien i ordene er så sterke, det er noe veldig meningsfylt over dem. Det handler ikke om å finne deg selv eller endre deg selv. Det handler om å være deg selv. Da trenger du ikke å tenke på å endre deg, du endrer deg helt naturlig år for år uansett. Du blir litt mer moden, litt mer klok, litt mer opplyst for hvert år. Hvis du setter deg i stillhet og observerer tanker og følelser f.eks. i ti minutter hver dag så får du i verste fall ti rolige minutter kun for deg selv, og i beste fall en mye større sjans til å være deg selv når det har gått et år.
Ti minutter kan være livsendrende. Intuisjonen din øker. Kraften din øker. Tankene du har om deg selv vil endre seg og du vil være en bedre venn for deg selv.
For det er det dette handler om. Du er en så mye bedre versjon enn den du trodde du var!
留言