Du har kanskje opplevd det, at ordene kommer ut av munnen din uten at du får stoppet det? Eller at du hører deg selv snakke om noe du ikke visste du kunne noe om? Dette kan være det å snakke inspirert, og det kan skje enten du er vant med å handle inspirert eller ikke. Det er koblet til den samme mekanismen som intuisjonen. Du har trang til å følge noe, og gjør det uten at du skjønner hvorfor. Du styrers av noe større enn deg selv.
Hvis du øver deg på å lytte og handle innenfra så vil du oppleve å være inspirert mer. Når du lærer deg denne kunsten så vil du merke at du blir mer i kontakt med deg selv og er mer ekte. Du vil merke at du får mer av det du ønsker deg i livet ditt. Til nå har du kanskje lært deg hva som er lurt å si og ikke hva som er fint å si. Det er to vidt forskjellige ting, for eksempel når det gjelder å gi komplimenter til andre. Når du snakker inspirert så vil du treffe mennesker på et sjelelig nivå og du treffer på en healing-energi fordi den andre personen blir sett. Hvis du gir et kompliment som kommer fra at det kan være lurt, så vil du mest sannsynlig oppleve at personen blir ukomfortabel og ikke klarer å ta imot. Det vil ikke ha noe energetisk påvirkning i positiv forstand, snarere tvert imot.
For noen år siden jobbet jeg i en butikk i Sandefjord sentrum hvor vi solgte kjøkken, bad og garderobe. En dag midt i juli satt jeg ved skrivebordet mitt og jobbet da ei dame kom inn i lokalet og begynte å prate med meg. Hun var kliss våt for det var skikkelig sommerregn med lyn og torden ute, men det så ikke ut til å bry henne for hun var i gang med med å fortelle meg noe privat fra livet hennes. Jeg lyttet fasinert til henne , fordi det hun fortalte meg var svaret på noe jeg gikk og lurte på i mitt eget liv. Jeg kunne se tydelig at hun var inspirert og styrt av energiene (en slags transetilstand vi kan være i når vi snakker og handler inspirert).
Da hun hadde fortalt historien ferdig så jeg hun kom tilbake til seg selv ved at hun skvatt til og kikket litt rart rundt seg. Men hva gjør jeg her sier hun? Jeg skulle møte mannen min i banken på den andre siden av gaten sa hun forvirret. Hun beklaget for at hun hadde snakket så privat. Jeg smilte til henne og sa hun ikke trengte å beklage, det hun fortalte var noe jeg trengte å høre. Hun smilte usikkert før hun forsvant ut døra. Jeg vet at hun kjente på en skam, for hun var ikke vant med å snakke inspirert og så personlig. Det er forståelig, men jeg håper hun tok til seg min takknemmelighet.
Sist lørdag hadde jeg et kurs i energetisk selvledelse, og dette var et av temaene vi hadde. Det er så rørende å se på hvordan kursdeltakerne ble påvirket av alle som snakket inspirert. Det er en øvelse å få det til, og en av øvelsene vi gjorde var å sitte sammen i en ring og ingen skulle si noe før de følte seg inspirert til det. Da gjelder det å sitte i sin egen energi og unngå trangen til å si noe hvis det blir stille for lenge. Men det er vel så viktig å klare å si noe som du føler en trang til å si, men som du syns høres dumt ut. Det er i disse øvelsene du vokser og kobler deg mer til deg selv og den delen av deg som er helt autentisk.